THIRTY SECONDS TO MARS

Tre dager er gått siden konserten, og jeg er fortsatt like hekta. Tror jeg har en slags sykdom som gjør at jeg blir helt "forelsket" i musikken når jeg er på konsert... På forhånd liker jeg musikken, men etter å ha hørt den live, blir jeg helt frelst. Nå er jeg jo ikke noe særlig til konsertmenneske, og kan vel telle antall konserter jeg har vært på på én hånd. Men hver gang skjer altså det samme, jeg blir helt hekta!

I går brukte jeg dagen til å høre på sanger (tar laaang tid da Spotify ikke fungerer lenger og jeg må bruke YouTube, noe som med verdens dårligste internett tar evigheter, som igjen fører til at det kun er blitt spilt et begrenset antall sanger i løpet av dagen).

Så, hvordan var konserten? Jo, i mine øyne, helt fantastisk! Dessverre var det noe glissent oppmøte (halve Muscat var på Canadian Stampeed), men amerikanerne på scenen lot seg ikke stoppe av det. Til tross for litt mikrofontrøbbel helt i begynnelsen, leverte gutta et meget bra og energisk show. (Ha ha, konsertanmelderen Pauline).















JEEY!

KONSERT

I dag kommer Thirty Seconds to Mars til Muscat. Vi har billettene klare og satser på en like vellykket konsertopplevelse som forrige gang (Bryan Adams...).



Muscat byr i dag på NYDELIG sommervær (for første gang på lenge). Havblikk, varme som slår mot deg i det du går ut døra, og strålende sol. Akkurat som vi liker det!

BUSTED!!

Var på Starbucks i dag (for å slukke den store sorgen det var å ikke få sett de fine hestene), og gikk på en "storsmell". Jeg satt pent på stolen min og ante fred og ingen fare samtidig som jeg jeg stappet i meg verdens deiligste (og største) brownie sammen med en diger kopp kakao. Og ikke nok med det, sjokoladen som mamma hadde kjøpt seg (men som hun ikke kunne spise da det viste seg at den var kjæreste med en kjeks) lå brettet ut foran meg (og ikke mamma) så det så ut som at jeg var i ferd med å sluke den også.

Ikke nok med at jeg hadde verdens dårligste samvittighet for denne store utskeielsen av ulovlige frukter, midt oppi det hele kommer vår kjære boot camp trener, Clint, og bivåner mitt store etegilde. (Slike utskeielser og "mattyper" er jo FY når man boot camper). Har aldri blitt så flau over å ha blitt "tatt på fersken" og det tomatrøde ansiktet mitt dunket godt ska jeg si dere. Skulle virkelig ønske jeg kunne gjøre meg usynlig akkurat da dette skjedde... (Vet det ikke høres ut som verdens undergang, men det føltes ut som det der og da!!!).

Flaue-Pauline!!

Etter å ha stappet i meg halve brownien og hele kakaoen, gikk jeg like godt på Pinkberry (er nok helt hekta) og kjøpte meg en is. Trillet med andre ord hjem igjen...



Hilsen Smørbukk

Urutinert

I dag skulle være en stor dag. Mams og jeg har gledet oss masse i mange dager, og selv om vi var nærmeste døde av trøtthet da klokka ringte, kom vi oss opp. For i dag var dagen da vi skulle på besøk og omvisning i Royal Stables. Oppmøte var 0830 sharp på LuLu Seeb. Enkelt tenkte jentene som tror de finner frem overalt. (Vi visste nemlig ikke helt hvor denne LuLu'en lå, bare at vi skulle se den godt fra hovedveien). Vi kjørte avgårde og kom til Seeb i god tid (for en gangs skyld, vi er jo ikke akkurat kjent for å være tidlig ute, men når mamsen og jeg er på egen hånd, klarer vi som oftest å komme tidsnok til ting). Eneste problemet var at vi ikke så LuLu, og passerte derfor Seeb i god tro om at LuLu skulle dukke opp om ikke lenge. Men neida. Ingen LuLu i sikte (vi kjørte helt opp til BARKA!!!), og vi fant ut det var like greit å kjøre hjemover igjen. Siden vi uansett var for sent ute, kjørte vi på sightseeing i området rundt Barka. Mye fint og gammelt å se på. Det ordentlige Oman. Mamsen spottet flere fine dører (hennes store lidenskap), og jeg (privatsjåfør og stifinner) pekte ut diverse objekter som fotografen (mor) måtte ta bilde av. (Noe som ikke var det mest vellykkede prosjektet vi har arbeidet med).

Én ting ska være sagt, og det er at det er sjokkerende mye søppel som ligger og slenger rundt omkring i dette vakre landet. Der hvor det ikke er ansatt folk til å rydde (utenfor Muscat med andre ord), ser det av og til ut som en søppelhaug:





Æsj.

Dette er et sted som ikke ligger ved hovedveien. Kjører man dit ser det derimot slik ut:

Bolighus med omanske kaffekanner som portvakter.

Rundkjøring. Dette "taket" skap forestille det man bruker for å sette over mat for å unngå at fluer/dyr går til angrep. Under mathatten er det en stor skål med det som skal forestille dadler, kaffekanne og - kopper.

Vi ble veldig lei oss for at vi ikke fikk med oss stall-besøket, men håper det blir en ny mulighet. (På veien hjemover fant vi nemlig ut hvor det var (helt ufattelig at vi ikke så det på veien oppover..), så vi er klare til neste gang).

The New York Countdown



33 dager til New York. 33 dager til jeg ser verdens beste jente. Kan nesten ikke vente!!!

Spesielt...

Her om dagen gikk jeg forbi følgende salgsannonse:



Dette er ikke noe man ser hver dag, så vi måtte selvfølgelig ta bilde. Er det bare meg, eller er dette litt spesielt?

International Day @ TAISM

T, T-A, T-A-I-S-M, TAISM!! Dette er heiaropet TAISM-fans skriker på sportsarrangementer. Jeg skriker det ikke så mye, men øver meg inne i hodet mitt. For jeg heier på TAISM, en fantastisk skole som Klonen 2 er så utrolig heldig å få gå på...

Den siste tiden har mamma planlagt/koordinert hva Norge skal stille med på International Day. Dette er et stort arrangement i regi av skolen, hvor alle landene som er representert på TAISM, har sin egen stand hvor det selges mat typisk for det enkelte land. I tillegg var det utstillere og sang-/danseoppvisning både fra elever på TAISM og elever fra andre skoler i Muscat. Inntektene går til skolen og et eller annet prosjekt de skal finansiere.

Norge stilte med følgende meny:



Vi prøvde så godt vi kunne å lage en fin "booth", noe som ikke var så veldig enkelt da det blåste sterk vind, OG vi på forhånd ikke hadde peiling på "hvordan lage en fin booth"... Men etter forholdene, ble det ikke så dumt:

Delte telt med flotte dansker og svensker.

Standene var plassert på fotballbanen. De store teltene i midten huset Arab World og Sør Amerika + Spania. På forhånd ble det antatt at det skulle komme rundt 1200 gjester, så det er en litt annen størrelse enn 17. mai feiringa på Nesheim...

For barna var det mulig å ri på kamel (Muligens også for de voksne, men jeg så ingen som kastet seg ut i det...).

Mamsen på oppdagelsesferd!

I det omanske-kvartalet var det muig å bli dekorert med henna-maling, og det var beduiner som solgte håndarbeid. Mamma spurte fint om hun kunne få ta bildet av beduin-kona, noe som faktisk var OK.

Søte, små prinsesse-jenter fra Sri Lankan School hadde danseoppvisning:



Jeg gikk meg en runde på området, og det var utrolig mye forskjellig mat å få kjøpt.. Men jeg smakte selvfølgelig ikke på noe av det, kresen og kjedelig som jeg er. Men det var en veldig flott dag, og siden jeg elsker å stå på stand, var dette etter min mening en meget bra dag.

Klonen har vært i Kuwait på basket-cup i helgen, og fikk dessverre ikke med seg dagen.

 

Dr. FISH

Jepp, det er noe så spesielt som det høres ut som... På et av kjøpesentrene her nede (Bareeq Al Shatti Mall) er det ei lita sjappe som heter D. Fish. Hit kommer man for å sitte med føttene i et lite basseng fullt av død-hud-spisende-fisk. Dette skal visstnok være veldig bra, da fiskene spiser (!!) død/gammel/tørr/ekkel hud fra føttene dine. Høres jo helt forferdelig heslig ut, men jeg skal være ærlig å innrømme at jeg har vært fristet til å prøve det, bare sånn for moro skyld.

Så, i går dro mamma og jeg med oss far til Dr. Fish. Pappa har ikke akkurat føtter som ei barnerumpe, og vi tenkte det var verdt et forsøk. Far var ikke akkurat positivt innstilt, men han har lært seg at mamma og jeg bestemmer og at han derfor bare må høre etter, om han vil eller ikke. Da det viste seg at det ikke var verre enn 5 omr for 30 minutter, ville jeg også bli spist av fiskene, bare for å ha prøvd det...

...og det var en ganske spesiell opplevelse. Ha-ha. Se det fjeset! Var en veldig morsom opplevelse skal jeg si dere.

Nam-nam. Død hud.

Far var så nervøs at han nektet å putte føttene i baljen. PINGLE. Det gikk bedre etter hvert da, men vi var begge enige i at det hverken var spesielt godt, vondt, ekkelt, eller noe som helst.. Kanske litt ekkelt med tanke på hva som faktisk skjedde under vannoverflaten. (I bassenget mitt var det en DØD fisk (hadde sikkert spist seg til døde) og denne ble utsatt for grov mishandling av sine medfisker, de valgt nemlig å spise på ham!!! Isj). Men det var ganske morsomt å ha testet det.

Far er klar til start, men nekter å putte føttene nedi..



Mat-mat-mat.

Vet ikke helt om jeg vil påstå at det hadde noen stor virkning på føttene mine.. De er jo så myke og velstelte hele tiden, så vanskelig å merke noen forskjell. Ha-ha-ha.

Morgenstund

I dag startet mamsen og jeg dagen med én time herlig power walk på stranda. Av og til hadde vi stranda helt for oss selv.... Misunnelig?







HVORDAN STARTET DAGEN DIN??

One down, two to go

I går var vi ferdige med vår første boot camp ever. Weey! International Challenge startet på stranda 0630 (jepp, TIDLIG). Dette gikk overraskende bra for mor og barn, som vanligvis starter økta 0745. Norge var bra representert med fire flotte jenter; Birte, Torill, mamma og meg. Alle hadde like Norge-skjorter, og danket glatt ut resten av deltagerene med tanke på outfit! Challengen var utrolig morsom, hardt, men mye latter. (Er fryktelig stiv i hele kroppen i dag...). På kvelden hadde var det Passing Out Party med mat, utdeling av t-skjorter og priser.

Lisa (aka Ms. Legs To Die For), en av de flotteste damene mamma og jeg vet. Kunne betalt en god del penger for å fått så flotte ben som henne!


Sue viser frem den flotte t-skjorta vi fikk. Boot Camp Elite!! (Er vel egentlig ikke så flott, men morsomt å eie en sånn).


Far var også med! (Vi prøver å overtale ham til å bli med på boot camp de dagene han er hjemme, men han nekter. PINGLE!!).

Og til slutt. Min flotte pris. Verdens STYGGESTE kylling, som lager verdens hesligste lyd. (Høres ut som en kåt elg). Denne fikk jeg fordi jeg oppførte med som en liten valp på de første treningene. Skjønner ikke hva de snakker om. (He-he).

Nå er det sengetid for små boot-campere. I morgen starter nemlig neste. Så, one down, two to go!

Les mer i arkivet » Mars 2011 » Februar 2011 » Januar 2011
Pauline i Oman

Pauline i Oman

23, Levanger

Har flyttet til Oman for 10 mnd. Nyter varme dager med mamma, pappa og verdens kuleste lillesøster, Kak.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits